fredag 26. august 2011

Jentene mine...

For en liten tid tilbake var det en leser som etterlyste litt lesestoff om personen bak denne bloggen. Hvordan skiller den ene bloggen seg fra den andre, og hvem er forfatteren? 
Jeg har ikke tenkt å fortelle en masse om meg, meg og meg. Men jeg kan jo ta litt av gangen så det ikke blir altfor uinteressant og langtrukkent for de leserne som bryr seg døyten om personen bak bloggen, og kun vil lese om interiør :)

Det blir naturlig for meg og fortelle om jentene mine. Jeg smiler bare jeg skriver om jentene mine. 
Minste jenta mi er 3,5 år. Hun er ei aktiv og rampete lita jente som nettop har begynt i barnehagen her vi har flyttet nå i sommer. Det ble en brå overgang for henne å begynne i ny barnehage på andre siden av landet. Vi flyttet tross alt fra verdens beste barnehage i Stavanger, hvor hun hadde vennene sine, søsteren sin (som nå har begynt på skolen) og trygge og kjente omgivelser. Men den nye barnehagen er ikke så verst den heller. og det ser ut til at hun trives ganske så godt der.


Denne solsikken har blitt med oss helt fra Stavanger. Den ble plantet i barnehagen der, og fraktet lange veien hit.

Mellomste jenta mi er straks 6 år. Og hun har nettop begynt i 1 klasse! Hun har gledet seg lenge til det, og er stolt som en hane.
Hun liker ikke alle leksene da, og senest igår da hun ikke fikk til tegneleksen sin, så ville hun bestemt slutte på skolen, for dette var ikke noe gøy. Heldigvis gikk det over, og hun sluttet ikke likevel.



Største jenta mi er 7,5 år snart 14. Hun har nettop begynt i 2 klasse, og har full kontroll. Både på leksene sine, og søsteren. Hun skal passe på alle, og hjelpe til med alt mulig, og hun kan det meste allerede. *Kremt*
Veldig veslevoksen med andre ord. Men også så snill og god at hun kommer med kaffe på senga til sin trøtte mamma en lørdagsmorgen, og reier opp senga si i ny og ne uten at jeg har bedt henne om det.
Stikk motsatt er mellomste, som vi har funnet ut at bør gifte seg med en mangemillionær når hun blir voksen slik at hun får nok av tjenestefolk til å gjøre alt husarbeid for henne :)


Jeg har valgt å ikke vise bilder av barna mine forfra, mer om det kan du lese her!

Jentene er selvfølgelg verdens skjønneste, mest rampete og morsomste jentene jeg vet om. Og jeg er nesten helt forelska i dem. Jeg er verdens heldigste :)

Jeg må også fortelle at jeg har vært alene med disse i over 3 år nå. Det har vært utrolig slitsomt til tider, det må jeg innrømme. Det har vært perioder med lite søvn, og ingen alene-tid. Og absolutt ingen fritid. Og jeg er glad de vokser og har blitt større og mer selvhjulpne.
Men jeg ville aldri vært foruten! Pappaen deres som har valgt å kutte all kontakt, vet ikke hva han går glipp av. Og det er veldig synd. Jeg derimot får med meg alt :)

Vi har tatt et nytt valg her i livet med å flytte østover. Her er familien vår nær, jentene får mange å besøke som de selv sier. Og jeg får kanskje litt mer fritid en helg i ny og ne. Snart flytter vi inn i nytt hus, og på mandag skal jeg faktisk på mitt første jobb intervju! :) Første jobben jeg har søkt på. Mye spennende i vente!

Vi blogges!
Liza

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei! Leser bloggen din innimellom. Synes du er knalltøff og har stort pågangsmot! (Ihvertfall det man ser/leser her da, hehe). Masse lykke til med nye huset og jobbsøkerprosessen :-)

Og ja seff; GOD HELG!!

I stua til Liza sa...

Åh takk skal du ha :) Det var koselig å høre.
Liza

GITTE sa...

Så heldige jentene dine er som har en så fantastisk mor! Er helt rørende å lese hvordan du forteller om dem:) Lykke!
Klem Gitte

Anne Lise sa...

Hei :) det var et koselig innlegg av en stolt mor! Jeg er også veldig heldig som har ei datter som nå er 17. Jeg opplever i disse dager mer og mer fritid, dvs. tid som jeg tidligere brukte på å være mor kan nå brukes på egne interesser. Alle perioder har sin sjarme. Det er uansett en utrolig stor berikelse med barn! Lykke til med jobbsøking!