tirsdag 30. august 2011

Blackbox teater...

En ting jeg synes er gøy med bloggen, er at en kan følge litt med på statistikken. Hvilke land leserne kommer fra, hvilke nettsteder de kommer fra, og hva de har googlet for å finne frem til innleggene mine.

De siste to ukene har det vært en god del som har googlet Blackbox teater, og tydeligvis funnet frem til innleggene mine som omhandler nettopp dette.  Jeg har en sterk mistanke om at det er studenter fra NKF som jobber med denne oppgaven nå. Og til dere: hvis dere lurer på om det er nødvendig å lage 100 små stoler i målestokk, så er svaret JA!! Hehehe  :)


Oppgaven var kjempegøy husker jeg, og det var morsomt å bygge den lille modellen. Men de 104 stolene jeg laget, var ikke akkurat noe som fristet til gjentakelse...

Lykke til med oppgaven din iallefall :)

Liza

mandag 29. august 2011

Heltregulv og jobbintervju...

I dag har jeg vært på mitt første jobbintervju! Den første jobben jeg har søkt på etter at jeg flyttet hit.
Jeg synes det gikk riktig så bra, et pluss var det at jeg kunne hjelpe til med flere ting, utenom å tegne kjøkken som stillingen hovedsakelig gikk ut på. 
Intervjuet var meget hyggelig, og jeg følte meg veldig velkommen. Er sikker på at jeg hadde trivdes veldig godt der. Med akkurat det som interesserer meg mest, interiør!  Uheldigvis passet ikke arbeidstiden inn i min timeplan, som mamma, som må hente de små innen et visst tidspunkt hver eneste dag. Så vi får vente å se.



På denne arbeidsplassen hadde de et flott utvalg av heltregulv! Som jeg har skrevet litt om tidligere, så er jeg  opptatt av materialene vi omgir oss med i boligen. Og gulv er et viktig valg når man skal innrede en bolig. Heltregulv er solid, varer i 100 år, lett å vedlikeholde og varmt og godt å gå på, samt at det er et naturmateriale som er miljøvennlig (såfremt behandlingen og produksjonen er miljøvennlig også da)


Til min store glede er det et originalt gulv i det nye huset jeg har kjøpt. Prikk likt gulvet i mammas hus. Begge husene er bygget på omtrent samme tid, så antakelig, er det lagt av samme firma, for ca 60 år siden. De som har bodd der forut, har lagt laminat over heltregulvet (skrekk og gru), og det er det første som skal fjernes dagen jeg får nøkkelen i hånden. Gjett om jeg gleder meg!
Det skal selvfølgelig slipes ned, og så er spørsmålet om overflatebehandlingen da. Det har jeg ikke bestemt meg for enda. Oljes? Beises og lakkes? Kom gjerne med forslag til meg.


Imellomtiden er det mye som står på agendaen, vi maler lister og vinduskarmer, barnerommet er ikke helt ferdig enda, og kjøkkenet til mamsen har nettop fått seg noen flotte keramiske fliser :)
Som mor, som datter, vi har samme interesse for vakre hjem.

Ha en nydelig dag!
Liza

fredag 26. august 2011

Jentene mine...

For en liten tid tilbake var det en leser som etterlyste litt lesestoff om personen bak denne bloggen. Hvordan skiller den ene bloggen seg fra den andre, og hvem er forfatteren? 
Jeg har ikke tenkt å fortelle en masse om meg, meg og meg. Men jeg kan jo ta litt av gangen så det ikke blir altfor uinteressant og langtrukkent for de leserne som bryr seg døyten om personen bak bloggen, og kun vil lese om interiør :)

Det blir naturlig for meg og fortelle om jentene mine. Jeg smiler bare jeg skriver om jentene mine. 
Minste jenta mi er 3,5 år. Hun er ei aktiv og rampete lita jente som nettop har begynt i barnehagen her vi har flyttet nå i sommer. Det ble en brå overgang for henne å begynne i ny barnehage på andre siden av landet. Vi flyttet tross alt fra verdens beste barnehage i Stavanger, hvor hun hadde vennene sine, søsteren sin (som nå har begynt på skolen) og trygge og kjente omgivelser. Men den nye barnehagen er ikke så verst den heller. og det ser ut til at hun trives ganske så godt der.


Denne solsikken har blitt med oss helt fra Stavanger. Den ble plantet i barnehagen der, og fraktet lange veien hit.

Mellomste jenta mi er straks 6 år. Og hun har nettop begynt i 1 klasse! Hun har gledet seg lenge til det, og er stolt som en hane.
Hun liker ikke alle leksene da, og senest igår da hun ikke fikk til tegneleksen sin, så ville hun bestemt slutte på skolen, for dette var ikke noe gøy. Heldigvis gikk det over, og hun sluttet ikke likevel.



Største jenta mi er 7,5 år snart 14. Hun har nettop begynt i 2 klasse, og har full kontroll. Både på leksene sine, og søsteren. Hun skal passe på alle, og hjelpe til med alt mulig, og hun kan det meste allerede. *Kremt*
Veldig veslevoksen med andre ord. Men også så snill og god at hun kommer med kaffe på senga til sin trøtte mamma en lørdagsmorgen, og reier opp senga si i ny og ne uten at jeg har bedt henne om det.
Stikk motsatt er mellomste, som vi har funnet ut at bør gifte seg med en mangemillionær når hun blir voksen slik at hun får nok av tjenestefolk til å gjøre alt husarbeid for henne :)


Jeg har valgt å ikke vise bilder av barna mine forfra, mer om det kan du lese her!

Jentene er selvfølgelg verdens skjønneste, mest rampete og morsomste jentene jeg vet om. Og jeg er nesten helt forelska i dem. Jeg er verdens heldigste :)

Jeg må også fortelle at jeg har vært alene med disse i over 3 år nå. Det har vært utrolig slitsomt til tider, det må jeg innrømme. Det har vært perioder med lite søvn, og ingen alene-tid. Og absolutt ingen fritid. Og jeg er glad de vokser og har blitt større og mer selvhjulpne.
Men jeg ville aldri vært foruten! Pappaen deres som har valgt å kutte all kontakt, vet ikke hva han går glipp av. Og det er veldig synd. Jeg derimot får med meg alt :)

Vi har tatt et nytt valg her i livet med å flytte østover. Her er familien vår nær, jentene får mange å besøke som de selv sier. Og jeg får kanskje litt mer fritid en helg i ny og ne. Snart flytter vi inn i nytt hus, og på mandag skal jeg faktisk på mitt første jobb intervju! :) Første jobben jeg har søkt på. Mye spennende i vente!

Vi blogges!
Liza

fredag 19. august 2011

Svenske innredningsblogger...

Glemte forresten å fortelle at bloggen har blitt medlem av Svenske innredningsblogger
Visste ikke det før nå jeg :)  Ta en titt davel, du finner mange linker til fine blogger her også!



Midlertidig kontor og gode minner...

Ting blir litt på halv tolv når en mellomlander, slik vi har gjort de siste ukene. Vi bor jo midt på landet! Her er det dårlig dekning på tlf, og ingen internett. 
Kun et trådløst jeg har gått til anskaffelse av i påvente av ny bolig.  Men det viste seg at det skulle være dårlig dekning her, og etterhvert fant jeg ut at det var de tykke betong veggene i huset som var skyld i dette! Legg merke til den brede vinduskarmen! Som jeg forøvrig bruker som kontor for tiden. 
Med den trådløse Usb pennen hengende utenfor vinduet. For å komme på nett. Godt vi ikke skal bo her til vinteren sier jeg bare. Det kunne bli kaldt :)

Det ser i det minste ganske hyggelig ut. Som du ser så skal det males litt her også...



Jeg måtte bare dele dette bildet av en solsikke med en historie med dere.  
Som et frø ble den plantet i en plastkopp i verdens beste barnehage, i Stavanger. Alle jentene mine har gått i denne barnehagen. Og naturlig nok ble jeg veldig glad i damene som jobber der! Fordi de gjorde hverdagen min så mye lettere da jeg visste at barna mine hadde det godt der, og fordi jeg vet at de var glad i jentene mine, og fordi de gjorde, og gjør, en fantastisk jobb!  Dere vet hvem dere er :)

Dette frøet ble tatt med hjem til huset vårt i Stavanger, der det spiret og vokste frem. Deretter ble det tatt med til Fredrikstad, til det nye huset til Beppe (mormor).
Og nå, endelig, så blomstrer solsikken. Og mellomste jenta som har fraktet med seg dette frøet den lange veien, har ventet flere uker på dette. Vannet, plantet om og ventet enda mer. Hun er nå jublende glad for at den endelig har blomstret. Og vi minnes med den barnehagen og de som er der :)


Vi blogges!
Liza

tirsdag 16. august 2011

Nytt hus!!

Jippi!!!
Jeg har kjøpt nytt hus! Jeg er gal, for jeg har jo ikke jobb engang! Men pyttsann, det ordner seg nok. Jeg er sikker på at jeg har jobb snart...

Men jeg er så glad! Endelig mitt hus! Og ingen som kan ta det fra oss. Og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil med det! For en drøm dét er da gitt.


Her skal det pusses opp, rom for rom. Jeg har mange planer, og har allerede revet kjøkken og vegger. Har faktisk holdt på hele natten jeg med oppussing. Du kjenner kanskje til det? Hjernen jobber på høygir hele natten med den nye prosjektet.
Jeg gleder meg til å sette igang. Samtidig som jeg gruer meg litt til alt arbeidet. Men, jeg får ta et rom om gangen, og smøre meg med tålmodighet.

Nå blir det iallefall masse før og etter bilder fremover. Og før overtakelsen litt inspirasjon her på bloggen.

Og det viktigste av alt, er at jentene gleder seg! Og de skal få de aller fineste barnerommene man kan tenke seg. Og de skal få velge litt av interiøret selv. Litt....

Vi blogges!
Liza

torsdag 11. august 2011

Oppussing av barnerom...

Så var jeg plutselig tilbake! Og kanskje noen av dere lurer på hvordan det går med oss på flyttefot?
Vel det går bra, men tregt. Jeg er visst bygget slik, at enten så jobber jeg konstant med noe, eller så gjør jeg absolutt ingenting!
Jeg er visst i feriemodus enda. Men det må jeg jo være også, da jentene ikke har begynt på skolen enda.

Minste jenta mi har begynt i splitter ny barnehage, i ordets rette forstand. Den er både ny og velutstyrt. Og har overgått mine forventninger mtp de ansatte (som virker helt skjønne) og ikke minst at den ligger rett ved skolen og Sfo der de to andre skal begynne. 
De kan faktisk se hverandre gjennom et gjerde (Og jeg regner med at hun mellomste kommer til å klatre over støtt og stadig, hihi)

Så, nå mangler bare bolig,- og jobb.


Det er faktisk en bolig jeg går å vurderer litt på nå. MEN, den er litt liten (130 m2), og den har kun 2 soverom i 2 etg, og ett i underetasjen. Og jeg kan ikke fordra tanken på å sove i kjelleren, med kun et knøttlite vindu og helt sikkert masse edderkopper! Skrekk og gru, jeg kan ikke overleve den første natten engang om jeg ser en edderkopp der nede. Hvordan kan jeg overkomme dette tro?


Det positive er prisen. Den kan jeg leve med. Og det er lagt nytt tak, ny dreneriing og  ny kledning. Det gjenstår litt innvendig da, men det elsker jeg jo å pusle med. Det er litt langt fra skolen, men slik er det vel kanskje her ute på landet. Og det er heller ingen sveitserstil og store lyse vinduer ut mot en gammel eplehage (sukk).

Men det var den økonomien da....  Ja jeg må nok tenke nøye over dette.


Uansett, her ser dere kanskje at jeg holder på å pusse opp et lite barnerom? På budsjett. 

Lag på lag med gamle tapeter er fjernet, og her ser dere den nye tapeten på vei opp.  Legg merke til den gamle fargen,- deilig gøsje orange! Bærk!

Og legg merke til den søte, blomstrete tapeten under her. Jeg var så glad da jeg fant den på tilbud til 50 kr rullen! Glad ja... Vel jeg er ikke så glad nå lenger. Etter at jeg ble helt ferdig med å få den opp, i et knøttlite skråtak-av-et-kott-som-skal-bli-prinsesse-sove-alkove.
For mens jeg bannet og svettet med tapet som skulle passes til- over meg, ved siden av meg og foran meg, samt i alle skjeve krinker og kroker. Så kunne jeg ikke unngå å legge merke til den plastikk-aktige syntetiske lukten. Og den fæle konsistensen av PVC gjennomtrukket vinyltapet. Av heller svært simpel kvalitet.
Men med en stykk ivrig bestemor som så gjerne vil ha glade barnebarn, og tre stykk ivrige småjenter som ikke kan vente med å få sitt eget rom, og ikke minst meg selv som har sovet en uke med tre små oppi senga mi (noe som har resultert i at jeg faktisk datt ut av min egen seng om natten!!),
så valgte jeg å ignorere den stemmen som fortalte meg at denne tapeten ikke burde henges opp, og bare gjorde det ferdig. I håp om at det skulle ordne seg neste dag(!)

Men nei, dagen etter, måtte jeg bare innrømme for meg selv, at dette må rives ned igjen. Limet må ha vært gammelt, for kantene løsner. Og PVC lukten henger igjen som en tykk tåke i hele rommet. Og dette vil jeg ikke at barna skal puste inn hele natten!
Det er noe de fleste ikke tenker på. De skadelig avgassene fra det vi putter på veggen, på gulvet, i malingen, i tekstilene og alle materialene rundt oss. jeg vil ihvertfall ikke ha det slik.

Så da, må jeg til pers igjen. Rive det ned og starte på nytt :)  dere får smøre dere med tålmodighet til neste gang. Da kommer jeg forhåpentlig med noen bilder av det ferdige resultatet. Og jeg kan røpe såpass, at "Granny" slo til med sjokkrosa! (Dét hadde jeg aldri trodd) Til småjentenes ville begeistring :)

Vi blogges!
Liza