torsdag 27. januar 2011

Telefoner og et nyttig tips...



Idag har jeg vært hjemme med minste bompijenta. Som var syk. Eller det vil si at hun kastet opp én gang inatt, og var helt fin etter det. Og før det, også. Men det er jo en 48 timers regel på at man skal holde barna vekke fra barnehagen, slik at en ikke tar sjansen på å smitte andre. Så vi ble hjemme hele dagen idag.
Bompijenta mi var veldig fin i formen ihvertfall. Særlig når det sto sjokolademelk og kanelboller på menyen. Hun koste seg foran barnetv hun. Når hun ikke hang på bena mine da. For det er det hun gjør som regel.  Ja det er det jeg har. Tre mammadalter, som henger i bena på meg hvert eneste sekund de er våkne, og ikke ligger på lading (les;sover)

Jeg kan faktisk ikke snakke i telefonen engang jeg! Og tro meg, jeg har prøvd. Men gitt opp for lenge siden. Ja det er nok mange som synes jeg er en smule asosial som ikke snakker på tlf så veldig ofte. Det har sine grunner. Jeg har gitt opp.
 Det er som om jeg blir en magnet, en barnemagnet, når jeg står i tlf. De kommer etter meg, og må snakke om noe veldig viktig. Hver gang! Det hjelper ikke hvor mye jeg hysjer på de, eller setter på TV, i en desperat avledningsmanøver. Nei da. Jeg har prøvd å gå inn i et annet rom, men de følger etter. Er det ikke den ene så er det den andre. Eller alle tre, for den slags skyld. Så går jeg inn i det første rommet, de følger etter. Så går jeg opp en etasje, og de følger etter. Så går jeg ned i kjelleren. Fremdeles er de etter. Siste utvei er å låse meg inne på do! Veldig gøy å snakke i et rom på 2 kvm, med ekko fra doskåla.  Tror du det hjalp!? Neida, da begynner de å banke på døra. Høyere og høyere, med påfølgende grining, slik at jeg tilslutt ikke hører noen ting, og må legge på. Så fikk de oppmerksomheten min tilslutt alikevel.

Derfor: Ikke ring meg før kl 20.30 om kvelden. Det nytter ikke likevel. Jeg har gitt opp!




Uansett, jeg tenkte jeg skulle komme med et lite tips jeg kom over for en stund siden. Og det er en nettside du kan lage din egen familiekalender på! Du kan laste opp ditt eget bilde, skrive inn navnet på alle familimedlemmene, og vips har du en flott familieplanlegger med full oversikt over hva alle i familien har på agendaen. Og så kan du bare printe ut siden selv!  Enkelt og oversiktelig.

lørdag 22. januar 2011

Godt med helg!


Det er jammen meg godt med helg gitt :) Ingen skoleoppgaver å gjøre heller! Dét er luksus. Kan venne meg fort til dette "drive-dank-livet".
Idag har vi sovet lenge. Ihvertfall jeg. Jeg har gjort en ganske så grei avtale med barna. Jeg setter et fat med smurte skiver klar i kjøleskapet, slik at de kan forsyne seg selv når de står opp. De koser seg foran barne-tv, tidlig om morgenen.



 Og ordner seg selv med juice på drikke flasker. Så når barne-tv begynner å bli kjedelig, og de blir rastløse, så kommer de opp i senga til mamman sin, og vekker meg. Ganske grei avtale, eller hva?


Tro meg, det var ikke slik for inntil kort tid siden. jeg har fått min dose med søvnmangel over lang tid, og opp senest halv fem om morraen. Så dette er høyst nødvendig :) Jeg har litt å ta igjen kan en si.
Jeg tror egentlig at de små synes det er stas og sitte i stuen for seg selv. Ingen mamma som maser og ingen regler :)


Idag har vi bare vært hjemme og kost oss. Og hatt en liten tur ut i en barnehage, for lek og kakao. Vi har kjøpt risengrynsgrøt og lørdagsgodteri. Og har storkost oss. Godt med helg for store og små!


Frister det med sjokolade? Det fristet meg ihvertfall :) Jeg elsker sjokolade!


Ha en fin helg du også! Klem fra Liza.

fredag 21. januar 2011

Boksen på kjøkkenet....


Hipp Hurra for tilbud på Panduro.Ta en titt på den nye vårkatalogen.
Jepp jeg gjorde det igjen. Det er et faktum, jeg elsker bokser! Både små og store. Jeg trenger de jo egentlig ikke, men det er så greit å ha litt orden og system på sakene sine, og da er det jo veldig greit med noen nye bokser til nettopp dette formål.


Hvorfor er jeg så glad i bokser mon tro? Fordi de inneholder hemmeligheter? Eller fordi jeg vet hvor jeg har tingene, på rett plass. Fordi det blir så oversiktelig. ja det må nok være en blanding av disse.



Hva jeg skal gjøre med disse, det vet jeg ikke enda. Har du noen forslag?  Uansett, nydelige er de :)

Ha en fin kveld, hilsen Liza.

torsdag 20. januar 2011

Min kaffestasjon...


Endelig kom det nok dagslys til at jeg fikk fotografert litt. Normalt har jeg ikke tid om morgenen, og når vi kommer hjem igjen er det jo allerede mørkt! Ja jeg gleder meg til våren og plussgrader.

Her er ihvertfall kaffekroken min på kjøkkenet. Kaffe er min beste venn, og jeg er helt avhengig av flere kopper til dagen. Og jeg er sålangt veldig fornøyd med min Nespresso.


Jeg kjøpte denne for penger jeg fikk til jul, etter lang tids overveielse. Kaffe eller spare. Spare eller kaffe.
Men tross alt: ikke bruker jeg penger på byturer, ikke røyker jeg, og vin drikker jeg uhyre sjeldent. Ikke bruker jeg penger på klær til meg selv, alt går til regninger, mat og utstyr til bompibarna.
Så ja: jeg fortjener det.


Forleden dag så prater jeg med pappan min i tlf, og beretter om mitt flotte kjøp. (Han var jo en av bidragsyterene.) Og han pappan min er jo en av de som mener at glasset er halvtomt, og ikke halvfullt, en litt pessimistisk type, kan man si :) 
Og ikke uventet kommer han med et tørt svar på min nyvunnede lykke : " Du vet vel at den kaffen der koster 1400 kroner kiloen?"
Jeg måtte le litt for meg selv der ja :)

mandag 17. januar 2011

En god kopp kaffe...

Nytes fra min splitter nye Nespresso Citiz... Me like :)
Denne har stått lenge på min ønskeliste, og da jeg fikk noen penger i julegave, har jeg fundert mye på hvorvidt jeg skulle slå til på denne espressomaskinen, eller spare de til senere, eventuelle økonomiske  kriser.




Men nei, jeg fant ut at jeg ville unne meg selv noe ekstra. Det var jo derfor jeg fikk disse pengene til jul også da :)

Imorgen skal jeg forhåpentligvis ha nok dagslys til å fotografere kaffestasjonen min. (slurp-slurp)
Mer om denne kan du lese her!

søndag 16. januar 2011

Pip Studio

Dette står høyt på ønskelisten min!!! Det gjør forsåvidt alt fra Eijffinger. Det finnes tapeter, tekstiler, puter og sengetøy, skrivebøker, kort og mye mer.



Neste gang jeg er i Nederland må jeg gå på jakt etter dette, eller når jeg en dag blir arbeidstaker og ikke lenger fattig student, da skal jeg bestille fra nettbutikken.



Pip Studio finner du her , og du kan bestille fra webshoppen deres :)

lørdag 15. januar 2011

Litt fra kjøkkenet...og ord fra barnemunn...


Jeg elsker roser! Og er så heldig å ha en blomsterbutikk rett nedi gata. Der er jeg ganske ofte kan du si...
Skal ikke så mye til før det pynter opp litt, og skaper en god stemning her på kjøkkenet..





Jentene mine og jeg dro på kino forleden dag. Og dét er jo en strabasiøs opplevelse i seg selv. Men det skal jeg ikke fortelle om idag.
Da vi kjørte i retning byen, så passerte vi en brudekjolebutikk. Hvorpå de to største jentene legger merke til disse, og sier "mamma, sånn brudekjole må du ha når du skal gifte deg".


Jeg: "jasså, så dere syntes jeg skulle gifte meg?"
Barna: "Ja mamma, så kan du ha slik en fin kjole og gifte deg med en kjekk mann"
Jeg: "Ja men da må jo han bo i huset vårt, er det greit da?"
Barna: "Jaaa jippi! Vi vil det"


"Ok" sier jeg, "da får jeg finne meg en fin mann å gifte meg med"
Så går det noen sekunder i stillhet. Før eldste bompijenta mi utbryter "men mamma, han må være lys i huden!"
Hahaha, lurer virkelig på hvor hun fikk det ifra :) Søte er de, og mye rart de tenker på...
 (jeg har selvfølgelig aldri nevnt noe om noe som har med mørk/lys hud å gjøre, det er noe hun selv har fundert over)

torsdag 13. januar 2011

Tilbake til fremtiden...

Nå er hverdagen i gang igjen. Etter en god og lang juleferie, som absolutt var veldig nødvendig, så er jeg tilbake på skolebenken, og prøver å forberede meg på at NÅ er det siste innspurt, siste semester,- og jeg vil gjøre det bra! Nå er ikke lenge igjen til en ny begynnelse, og en ny fremtid.

Jeg forbereder meg mentalt, og har prøvd å organisere litt...
10 tips for en bedre skolestart, har jeg skrevet om  på NKF bloggen her .  PS: Det kan likegodt gjelde for deg som jobber også.



Jeg må innrømme at selv om jeg og Bompibarna har hatt en helt super ferie, hvor vi har kost oss uten forpliktelser og skole og barnehage, og bare har vært mye sammen, så er det litt godt å komme inn i normal rutine også. De gledet seg også til å komme tilbake til skole og barnehage. Og jeg tenker litt på alle de rare situasjonene vi ofte kommer oppi...

Før jul så reiste vi med fly, ja nettopp; jeg alene med tre små barn! Det var noen som spurte meg før vi dro   " Skal du virkelig reise alene med tre?!" Og ja dét skulle jeg :)

Det er jo endel som skal organiseres, i tillegg så er minste jenta en smule vill og gal (ikke bokstavelig altså), og hun liker godt å gjøre det motsatte av det jeg vil. Som f.eks å stikke av. Noe som ikke er så lurt på en flyplass, med sikkerhetskontroll og stor folkemengde. Men jeg stålsatte meg, og var forberedt på kaos. Flyturen bort gikk nokså greit, bortsett fra at vi nesten ikke rakk flyet pga snøkaos og bilkø i èn time, (noe som normalt tar ti min) og en taxi tur som kostet 550 kr.


Men turen hjem igjen var litt mindre smertefri...
I køen til sikkerhetskontrollen på Gardermoen, er det ganske mange mennesker. Det hele begynte med at mellomste bompijenta fikk en 20 kroning av meg, hvorpå hun la den i koffertlommen, som lå på samlebåndet til sikkerhetskontrollen. Det var bare det at hun ville ha mynten ut igjen, men det gikk altså ikke fordi hun fikk ikke hånden ned i lommen igjen, siden kofferten var stappet.

 Dette endte altså med høylytt grining, og koffertendevending. Samtidig som jeg måtte legge alle jakker, vesker, leker, bamser, ransler og Mac`n osv, i flere kasser som skulle samtidig skyves bortover samlebåndet, innimellom grining og skriking, og en 3 åring som bare skulle stikke av.

Etterhvert ble jeg bare mer og mer flau og strevde fælt for å bevare roen. Prøvde å forklare at mynten kunne vi finne etterpå, på nytt legger jeg kofferten opp på båndet igjen, noe som resulterte i enda mer gråting og baluba. Kofferten gikk opp og ned på samlebåndet, ja jeg vet ikke hvem av oss som er mest sta..
 Etter endelig å ha overtalt henne til å vente til etterpå med den j.... mynten, kom vi oss endelig igjennom med alle sakene. Så blir altså samme, sure og gråtende jenta stoppet i kontrollen(!!) og ble bedt om å ta av seg skoene, samtidig som hun blir grundig gjennomsøkt for eventuell smugling av... Ja hva da? godteri og julekaker? Jeg tenkte bare "å nei,å nei"  fordi jeg hadde mer enn nok med å holde igjen èn  "tre-årig-Harry-Houdini-med-kjempekrefter", og jeg visste hva som kom nå...

Det tok oss minst ti minutter å ta på skoene hennes igjen, fordi hun hadde på seg de nye sokkene hun fikk til jul, og de var dekket med anti-skli-gummi-over hele sokken, så det var rett og slett helt umulig å få på seg skoene fordi de satt jo fast og ikke ville skli ned i skoen.

Så da sto vi der, midt i sikkerhetskontrollen, jeg alene med tre barn, ei som bare stakk av, som  jeg måtte løpe etter å hente tilbake, til ei som skrikende hiver av seg sokkene, møkka lei av kofferter, mynter og dumme sikkerhetsvakter og idiotiske sokker, og en haug med mennesker som skal hente veskene sine der vi sto, og blandt våre egne vesker, Mac`er, jakker og tepper og kosebamser lå her og der på samlebåndet og det hele var et eneste virvar. Og alle ting som fantes i veska mi, lå selvfølgelig strødd ut over alt! Hjelp!!

Godt vi er hjemme nå ihvertfall :)