Nå er hverdagen i gang igjen. Etter en god og lang juleferie, som absolutt var veldig nødvendig, så er jeg tilbake på skolebenken, og prøver å forberede meg på at NÅ er det siste innspurt, siste semester,- og jeg vil gjøre det bra! Nå er ikke lenge igjen til en ny begynnelse, og en ny fremtid.
Jeg forbereder meg mentalt, og har prøvd å organisere litt...
10 tips for en bedre skolestart, har jeg skrevet om på NKF bloggen her . PS: Det kan likegodt gjelde for deg som jobber også.
Jeg må innrømme at selv om jeg og Bompibarna har hatt en helt super ferie, hvor vi har kost oss uten forpliktelser og skole og barnehage, og bare har vært mye sammen, så er det litt godt å komme inn i normal rutine også. De gledet seg også til å komme tilbake til skole og barnehage. Og jeg tenker litt på alle de
rare situasjonene vi ofte kommer oppi...
Før jul så reiste vi med fly, ja nettopp; jeg alene med tre små barn! Det var noen som spurte meg før vi dro " Skal du virkelig reise alene med tre?!" Og ja dét skulle jeg :)
Det er jo endel som skal organiseres, i tillegg så er minste jenta en smule vill og gal (ikke bokstavelig altså), og hun liker godt å gjøre det motsatte av det jeg vil. Som f.eks å stikke av.
Noe som ikke er så lurt på en flyplass, med sikkerhetskontroll og stor folkemengde. Men jeg stålsatte meg, og var forberedt på kaos. Flyturen bort gikk nokså greit, bortsett fra at vi nesten ikke rakk flyet pga snøkaos og bilkø i èn time, (noe som normalt tar ti min) og en taxi tur som kostet 550 kr.
Men turen hjem igjen var litt mindre smertefri...
I køen til sikkerhetskontrollen på Gardermoen, er det ganske mange mennesker. Det hele begynte med at mellomste bompijenta fikk en 20 kroning av meg, hvorpå hun la den i koffertlommen, som lå på samlebåndet til sikkerhetskontrollen. Det var bare det at hun ville ha mynten
ut igjen, men det gikk altså ikke fordi hun fikk ikke hånden ned i lommen igjen, siden kofferten var stappet.
Dette endte altså med høylytt grining, og koffertendevending. Samtidig som jeg måtte legge alle jakker, vesker, leker, bamser, ransler og Mac`n osv, i flere kasser som skulle samtidig skyves bortover samlebåndet, innimellom grining og skriking, og en 3 åring som bare skulle stikke av.
Etterhvert ble jeg bare mer og mer flau og strevde fælt for å bevare roen. Prøvde å forklare at mynten kunne vi finne etterpå, på nytt legger jeg kofferten opp på båndet igjen, noe som resulterte i enda mer gråting og baluba. Kofferten gikk opp og ned på samlebåndet, ja jeg vet ikke hvem av oss som er mest sta..
Etter endelig å ha overtalt henne til å vente til etterpå med den j.... mynten, kom vi oss endelig igjennom med alle sakene. Så blir altså samme, sure og gråtende jenta stoppet i kontrollen(!!) og ble bedt om å ta av seg skoene, samtidig som hun blir grundig gjennomsøkt for eventuell smugling av... Ja hva da?
godteri og julekaker? Jeg tenkte bare "å nei,å nei" fordi jeg hadde mer enn nok med å holde igjen èn "tre-årig-Harry-Houdini-med-kjempekrefter", og jeg visste hva som kom nå...
Det tok oss minst ti minutter å ta på skoene hennes igjen, fordi hun hadde på seg de nye sokkene hun fikk til jul, og de var dekket med
anti-skli-gummi-over hele sokken, så det var rett og slett helt umulig å få på seg skoene fordi de satt jo fast og ikke ville skli ned i skoen.
Så da sto vi der, midt i sikkerhetskontrollen, jeg alene med tre barn, ei som bare stakk av, som jeg måtte løpe etter å hente tilbake, til ei som skrikende hiver av seg sokkene, møkka lei av kofferter, mynter og dumme sikkerhetsvakter og idiotiske sokker, og en haug med mennesker som skal hente veskene sine der vi sto, og blandt våre egne vesker, Mac`er, jakker og tepper og kosebamser lå her og der på samlebåndet og det hele var et eneste virvar. Og alle ting som fantes i veska mi, lå selvfølgelig strødd ut over alt! Hjelp!!
Godt vi er hjemme nå ihvertfall :)
