torsdag 6. september 2012

Frk. Uflaks!


Jeg er litt i det tankefulle hjørnet idag. Bloggen min skal egentlig være en positiv blogg. Med innslag av humoristiske skråblikk på en aleneforsørgers tilværelse - med tre små gærninger. Men livet er ikke alltid slik. Og det er nok flere som kan kjenne seg igjen i det.

Hvorfor er det slik, at noen bare flyr uhindret gjennom livet? Alle puslespillbitene kommer på plass i riktig rekkefølge, og alt skjer etter planen. Mens andre igjen møter motstand omtrent fra barnsben av. Hver dag, eller ihvertfall ofte, må en kjempe for det en vil ha, der andre bare får alt i hendene. Det er så merkelig synes jeg.

Det er kanskje en mening med det, men jeg skjønner ikke helt hvorfor? Hvorfor er det slik at mitt liv er så fullt av overraskende vendinger, skuffelser og svik, sjokk, planer som går i vasken, og alt for mye ansvar en helst ikke bør ha alene. Mange skuffelser i løpet av livet.


En fargeglad og klok dame  skrev til meg engang, at "du må ikke tro at du har så mye uflaks, for da blir det slik".
Kanskje har hun rett i det. Men faktisk så tror jeg ikke du finner en mer optimistisk og positiv person enn meg. Jeg klarer å finne det positive i nesten alt, og jeg tenker alltid at ting ordner seg tilslutt. Likevel har jeg uflaks. Gang på gang!

Uansett så velger jeg å ikke tenke på det triste, men smile og fokusere på det positive. Jeg er faktisk tvunget til det. Jeg har ansvaret for tre små uskyldige skapninger, og jeg gjør alt for at de skal ha en trygg oppvekst. Uten en far. Så jeg smiler og tenker positivt- det ordner seg jo tilslutt.
Det tar bare så forbanna lang tid!
Hvis det finnes noe slikt som hjelpere og en forutbestemt skjebne. Så legger jeg herved inn en bestilling på flaks her og nå! Masse flaks! Og medgang!


Det er ikke meningen å sutre og klage. Tross alt. Vi er ufattelig heldige som bor i Norge! Og jeg tenker på alt det jeg har,- familie, barn som jeg elsker over alt på jord, vi har et hus med en hage, og vi har en bil så vi kan ta turer der vi vil. Jeg er takknemlig for det. Og jeg setter pris på det. Så- jeg har det faktisk ikke så verst. Det eneste jeg mangler er en jobb.
Og det var det skuffelsen dreide seg om denne gang. Har en ikke det økonomiske på stell, så står en i fare for å miste den trygge basen. Det er ikke gøy mens det står på.
Men det ordner seg jo tilslutt!

Hilsen frk. Uflaks  :)

6 kommentarer:

Tove Steinbo sa...

Hei Liza.
Synes du er tøff som skriver om dine skuffelser!
Ønsker du en prat med en som ikke står deg nær, men som kan lytte, og som har erfaring som rådgiver, ta kontakt med meg.
I boken min "Fargene forteller" står det også omtaler av syv ulike mennesketyper, og f.eks. hva de passer til i jobbsammenheng.
Jeg har også svart på din hyggelige kommentar på min blogg.
Hilsen fra Tove

Gårdsjenta sa...

Skuffelser er aldri morsomt.. Og økonomisk utrygghet er ikke gøy. Hadde selv 3-4 måneder hvor vi egentlig gikk 3000kr underskudd på de faste utgiftene.. Det er forferdelig slitsomt, og den minste lille ekstrating velter alt.. Fikk lapp fra barnehagen om at frøkna trente nytt regntøy fordi det var for lite, og begynte å gråte.. For det hadde vi ikke råd til.

Men så snudde det plutselig! Jeg fikk jobb, og alt ble i orden igjen :) Så når "uflakstiden" er der, så vet man jo alltid at det vil gå oppover igjen. Spørsmålet er jo når, og hva man gjør i tiden imellom :)

Jeg lærte i alle fall utrolig mye om økonomistyring den tiden :) Ting det er fint å ta med seg videre :)

Lykke til med jobb-søking, jeg vet det ikke er lett nå. :)

lillpastill sa...

Ville bare si at du er sterk.. Jeg har også møtt på mye vondt i forbindelse med sykdom, noe som fører med seg mange bekymringer en ung jente ikke bør ha hengende over seg, men akkurat som deg velger jeg se det positive i det aller meste, for da når man utrolig langt! Men herre min, man må jo få love til å si "nå er det nok"!

Håper det snart ordner seg for deg og dine, plutselig kan du senke skuldrene.. (p.s. jeg velger å tro at de som møter mye motgang, er de som kan klare takle det) ;)

Ane sa...

Det er desverre slik at noen er født med litt mindre sølvskjeer i hånden og kanskje må ha litt mer ståpåvilje. Men det ordner seg alltid! Der det finnes en vilje finnes det en vei :) Krysser fingrene for deg :)

Liza sa...

Så søte dere er :) Blir veldig glad for slike ord :) Det hjelper på humøret, og jeg er ved godt mot!
Liza

重新出發 sa...

.
.
.
.
.
.
.
.
.