Spisestua mi...

Kjære spisestua mi!
Takk for mange gode år. Takk for at du har holdt ut  alle selskaper, alle tunge rumper som har sittet her i timesvis og skravlet ut i de sene nattetimer. Slik at skjønnhetsøvnen din ble forstyrret.
Beklager at jeg har glemt å smøre deg inn med fuktighetskremen din, selv om jeg synes du ser flott ut med de rynkene og linjene du har.

Beklager at vi har griset og sølt matrester på deg, og noen ganger latt det stå til dagen etter. Og jeg vet det har vært en prøvelse med alle barnebursdagenene. 


Håper det er i orden at vi tar en liten pause. Bare en kort stund?
Snart kommer det noen store, sterke menn og plasserer deg inn i en stor lastebil, og kjører langt avgårde. Men du skal ikke reise alene. Ja jeg vet, du må nok i tillegg plasseres i en container, sammen med andre møbler, søppelsekker og brune kartonger. En helt fremmed plass, der det blir ingen middagselskaper, ei heller støvtørking. Men det tåler du vel?

Etter en stund får du komme ut igjen i det fri! Og da skal du få stå i en en helt ny stue! Sammen med stolene dine, og skjenken din! Kanskje du skal få helt nye trekk til stolene dine, og litt dyprens og ekstra pleie?

Og kanskje vil du trives enda bedre her? Kanskje du får stå på et helt nytt, heltre gulv. Som er mykt og varmt!  Og det er mye bedre enn det kalde gulvet du har stått på nå?

Hva sier du til det spisestua mi?

Nå må jeg nok pakke deg inn...

Sånn er det nå. Vi pakker, min søster og jeg. Pakke og vaske, og kartonger overalt!
Flytting er en ganske rar følelse å kjenne på...