onsdag 15. september 2010

Blackbox teater, i målestokk 1:50: Modellen min!

Her ser dere modellen min av scenerommet. Oppgaven besto i å tolke et lite skuespill, der vi skulle visualisere vår tolkning for publikum.
Mine nøkkelord ble: Gull, diamanter og motsetninger. Jeg skal ikke legge ut om alle valgene, og forklaringene på det. Det ville tatt for lang tid.

Alt her er skikkelig smått, og det var knotete å få til siden småtingene er jo millimetersmå. Den lille mannen er ca 3,5 cm, og måtte bli skjært ut etter formen på kroppen :)
Vi måtte også tenke på at måten det ble bygd opp på, skulle være solid og holde godt.


Jeg kan jo kort si at jeg delte opp scenen i to soner, ved hjelp av skilleveggen, og tenkt belysning (under skuespillet). Og jeg har tatt hensyn til rullestolbrukere, nødutganger, plass til oppbevaring, plass til omkledning og garderober, fargebruk, form og tekstur.
Det er mao ganske mye som må tenkes på når en skal innrede. Vi skal kunne alt om alt det som er synlig! Og det er ikke lite!


Tilslutt gikk det ganske bra. Selv om det er min første individuelle modell. Fikk tilbakemelding om at dette ble utmerket :) Og da ble jeg veldig glad og fornøyd!
T.o.m presentasjonen gikk greit, jeg som faktisk har taleskrekk! Thanks and price (takk og pris på norsk) :)


Til og med bompibarna fikk leke med modellen til slutt!
Jeg var jo veldig nøye med å gjemme den vekk disse dagene, livredd for at en av de 102 stolene skulle dette av. Eller en av veggene skulle knekke (siden vi kun fikk èn sort plate til rådighet fra skolen,- disse platene er visstnok veldig dyre)
På søndag, dagen-før-dagen, kom jentene over modellen da jeg skulle legge minste bompijenta. Og jeg fikk nesten panikk da jeg hørte nedenfra "å nei, stolen er løs" og så stillhet... Så kjapt tror jeg aldri at jeg har lagt henne før, det ble lite synging gitt.
O salige sinte mor!!!! Jeg kan trygt si at jeg var ikke blid... Og jentene lovet å ikke røre den mer.

Men dagen etter, ble de desto blidere igjen da de fikk aller nådigst lov å leke med den. Da var jeg jo ferdig med å vise den frem, og den var blitt dokumentert på foto. De lekte så forsiktig og andektig med den lille modellen, at jeg fikk ganske dårlig samvittighet :) Ærlig talt, den kan jo bare bli ødelagt nå... Men det har jeg jo ikke sagt til dem da *kremt*


Og det var historien om modellen. Nå er jeg i full gang med neste oppgave, men det får jeg fortelle om en annen gang :)
Sov godt, hilsen Liza.

1 kommentar:

Tutti - Mamma i flyt sa...

Så utrolig stilig!! Jeg er kjempeimponert og full av beundring. Det må virkelig ha kostet mye tålmodighet.

Klem fra Torunn