Fysj så grått det er ute! Og vått. Regn og atter regn. Nesten som å bo i Stavanger igjen jo :)
Gleder meg faktisk litt til kulde og snø. Selv om jeg liker vår og sommer best.
Julen nærmer seg,- tiden går så fort når man har travle hverdager. Det føles av og til som om hverdagen aldri tar slutt. Jobb, jobb,jobb og hjem til barna. Middag, lekser og så i seng. Kvelden er så kort når jeg jobber så sent som jeg gjør.
Av og til drømmer jeg om å ha litt tid for meg selv én gang i uka. Av og til vil jeg det ikke. Barna har jo ikke pappan sin i nærheten. De har faktisk ikke sett han på nesten to år! Og sjeldent tar han kontakt.
Jeg føler nok ekstra på det, at
jeg aldri skal svikte. At jeg aldri skal dra i fra de. Så jeg har dårlig samvittighet for at jeg ser de så lite om kvelden etter jobb, samtidig som jeg alltid er der for dem når jeg ikke er på jobb.
Og det at jeg ønsker å ha litt tid for meg selv, bare være meg selv alene, gir meg også litt dårlig samvittighet. Jeg er litt sånn dratt mellom det å være borte for mye pga jobb, samtidig som jeg ønsker meg litt Liza-tid. Jeg kan ikke klage- men det ér mye ansvar å ha tre små helt alene. Blir litt sliten i hodet :)
Nå skal jo bloggen min være et positivt fristed for meg. Men det er litt vanskelig å skrive om hverdagen uten å skrive om alvorlige ting også. Så det ble litt personlige ord denne gang. Jeg vet det er mange som leser bloggen min for tiden. Ser det på tallene. Kanskje er det noen flere der ute som har det som meg?
I dag har jeg og jentene hatt en hel dag sammen. Jeg fikk byttet til meg en fridag, og jentene hadde fri fra skolen grunnet planleggingsdag.
Vi har vært på shopping og café, og besøkt min kjære bestemor. En fin dag har vi hatt.
I morgen er det hverdagen igjen...
- Liza